Det var nokså forunderlig å lese boken og se sesong 1 av a Game of Thrones parallelt på DVD. Alt i alt syntes jeg serien er en fantastisk tolkning av boken, og jeg vil påstå det ikke er mye som går tapt om du velger den over boken. Dette er anmeldelsen av boken A song of ice and fire. Litt utenfor den typen bøker jeg vanligvis velger, men av og til er det fint å få med seg hva som ligger til grunn for alt jeg har hørt om serien, som jo høster varme kritikker.
Forfatter: George R.R Martin
Tittel: A Game of Thrones: A song of ice and fire (1996) - 801 sider
Første setning: "We should start back", Gared urged as the woods began to grow dark around them.
I et nøtteskall: De politiske konfliktene mellom syv riker etter kongens død eskalerer og tidligere allianser blir brutt i kampen om jerntronen. Folk som er bedre i historie enn meg har trukket paralleller mellom bokens handling og århundre-lange kamper mellom Carolingians og Merovingians i middelalderens Frankrike. Det påpekes også at mange av handlingene i boken er identiske med hendelser i Englands tidlige historie, da det fortsatt var delt inn i Essex, Wessex og liknende kongedømmer. Winterfell gjenkjennes som Skottland, og det er jo artig. Nå begynner jeg å bevege meg godt utover scoopet av et nøtteskall, så jeg gir meg der.
Favorittutdrag:
"Never forget what you are, for surely the world will not. Make it your strength. Then it can never be your weakness. Armor yourself in it, and it will never be used to hurt you".
"My mind is my weapon. My brother has his sword, King Robert has his warhammer, and I have my mind...and a mind needs books as a sword needs a whetstone, if it is to keep its edge." Tyrion tapped the leather cover of the book. "That's why I read so much, Jon Snow".
"One day she came back grinning her horsey grin,"
- høres jo nydelig ut...
Fra TV-serien må jeg bare legge til at jeg -nok engang befinner meg ute av stand til å finne et godt norsk ord for noe jeg kan formidle på engelsk - fikk en girl-crush på Daenerys Targaryen.
Tanker i ettertid:
Jeg liker egentlig ikke fantasy-bøker særlig godt. Sammen med krim og selvhjelpbøker er det sjangeren jeg oftest unngår. Jeg har ikke hatt bry til å lese noe som helst av Tolkien. Denne boken fenget meg likevel, og jeg tror det er fordi forfatteren bryter med det jeg anser som typisk fantasy. Det er ingen ung mann som slår mørkets herre mot alle odds, det er ingen vakker prinsesse som forelsker seg i en av lavere rang (vi har en lord som er ganske glad i horer, det er vel det nærmeste), og det er ingen som blir satt i umulige situasjoner for så å lure døden gang på gang. Heldigvis er det heller ingen Frodo som går og går i mange hundre sider. Det historien derimot har er nok så mange dynamiske karakterer som bidrar med sin vinkling av historien, slik at du også må tenke selv og gjøre deg opp en egen mening. Ingen karakter har noe sannhetsmonopol ovenfor leseren. Du blir glad i mange av disse karakterene, og her kommer kanskje den første utfordringen for noen lesere - Martin går ikke av veien for å drepe karakterer du anså som hovedpersoner. Ikke alle liker det. Historien drives fremover av karakterenes trekk i spillet om tronen, og deres utvikling som personer. En annen ting jeg ønsker å trekke frem, som jeg er takknemlig for er fraværet av trollmenn, warlocks, troll, enhjørninger, snakkende trær, alver og whathaveyou. Vi har noe som kan minne om zombier og et lite innslag av drager, men ellers forholder Martin seg ganske tett til den virkeligheten vi kjenner.
Skal jeg trekke frem noe som frustrerte meg litt så er det at det er så mange personer å huske, iallefall helt i starten av boken før du kan assosiere hver enkelt karakter med handling, da kan det hjelpe å ha sett tv serien, eller bare google litt. Jeg gjorde begge deler.
Jeg har hørt at sesong 2 av tv serien avviker mer fra boken. Det setter en liten brems i min plan om å velge serien over boken sånn fremover. Jeg var ferdig med bok og serie i dag. Blir jeg for nysgjerrig på fortsettelsen plukker jeg opp bok 2.
Anbefales: Deg som elsker TVserien og fantasy-skeptikeren.
Karakter: B
Forfatter: George R.R Martin
Tittel: A Game of Thrones: A song of ice and fire (1996) - 801 sider
Første setning: "We should start back", Gared urged as the woods began to grow dark around them.
I et nøtteskall: De politiske konfliktene mellom syv riker etter kongens død eskalerer og tidligere allianser blir brutt i kampen om jerntronen. Folk som er bedre i historie enn meg har trukket paralleller mellom bokens handling og århundre-lange kamper mellom Carolingians og Merovingians i middelalderens Frankrike. Det påpekes også at mange av handlingene i boken er identiske med hendelser i Englands tidlige historie, da det fortsatt var delt inn i Essex, Wessex og liknende kongedømmer. Winterfell gjenkjennes som Skottland, og det er jo artig. Nå begynner jeg å bevege meg godt utover scoopet av et nøtteskall, så jeg gir meg der.
Favorittutdrag:
"Never forget what you are, for surely the world will not. Make it your strength. Then it can never be your weakness. Armor yourself in it, and it will never be used to hurt you".
"My mind is my weapon. My brother has his sword, King Robert has his warhammer, and I have my mind...and a mind needs books as a sword needs a whetstone, if it is to keep its edge." Tyrion tapped the leather cover of the book. "That's why I read so much, Jon Snow".
"One day she came back grinning her horsey grin,"
- høres jo nydelig ut...
Fra TV-serien må jeg bare legge til at jeg -nok engang befinner meg ute av stand til å finne et godt norsk ord for noe jeg kan formidle på engelsk - fikk en girl-crush på Daenerys Targaryen.
Tanker i ettertid:
Jeg liker egentlig ikke fantasy-bøker særlig godt. Sammen med krim og selvhjelpbøker er det sjangeren jeg oftest unngår. Jeg har ikke hatt bry til å lese noe som helst av Tolkien. Denne boken fenget meg likevel, og jeg tror det er fordi forfatteren bryter med det jeg anser som typisk fantasy. Det er ingen ung mann som slår mørkets herre mot alle odds, det er ingen vakker prinsesse som forelsker seg i en av lavere rang (vi har en lord som er ganske glad i horer, det er vel det nærmeste), og det er ingen som blir satt i umulige situasjoner for så å lure døden gang på gang. Heldigvis er det heller ingen Frodo som går og går i mange hundre sider. Det historien derimot har er nok så mange dynamiske karakterer som bidrar med sin vinkling av historien, slik at du også må tenke selv og gjøre deg opp en egen mening. Ingen karakter har noe sannhetsmonopol ovenfor leseren. Du blir glad i mange av disse karakterene, og her kommer kanskje den første utfordringen for noen lesere - Martin går ikke av veien for å drepe karakterer du anså som hovedpersoner. Ikke alle liker det. Historien drives fremover av karakterenes trekk i spillet om tronen, og deres utvikling som personer. En annen ting jeg ønsker å trekke frem, som jeg er takknemlig for er fraværet av trollmenn, warlocks, troll, enhjørninger, snakkende trær, alver og whathaveyou. Vi har noe som kan minne om zombier og et lite innslag av drager, men ellers forholder Martin seg ganske tett til den virkeligheten vi kjenner.
Skal jeg trekke frem noe som frustrerte meg litt så er det at det er så mange personer å huske, iallefall helt i starten av boken før du kan assosiere hver enkelt karakter med handling, da kan det hjelpe å ha sett tv serien, eller bare google litt. Jeg gjorde begge deler.
Jeg har hørt at sesong 2 av tv serien avviker mer fra boken. Det setter en liten brems i min plan om å velge serien over boken sånn fremover. Jeg var ferdig med bok og serie i dag. Blir jeg for nysgjerrig på fortsettelsen plukker jeg opp bok 2.
Anbefales: Deg som elsker TVserien og fantasy-skeptikeren.
Karakter: B
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar