tirsdag 12. juni 2012

Alle bør lese Den Gamle Mannen og Havet

Dette er Arne.

Arne er kanskje en av de personene i verden som har gitt meg flest interessante samtaler. Med samtaler mener jeg Arne snakker og jeg lytter, intervjustilen falt derfor ganske naturlig for oss. Arne gründet i 2008 selskapet Nordaaker AS med barndomsvennen Marcus, siden da har Nordaaker laget en haug stilige saker og gått fra 2 til 11 ansatte, hvorav en av dem er meg. Da Steve Wozniak kom til Norge og NRK og TV2 fikk 5 minutter av hans tid - på deling-, hadde Arne en god halvtime med Apple-grunnleggeren. Slik ruller Arne liksom.

Arne og Woz


Ok, men nok skryt om Arne, her er intervjuet.

Hvordan velger du bøker?
Jeg har egentlig ingen ide om hvordan jeg velger bøker. Noen ganger går jeg i en bokhandel så velger jeg bøker ut i fra cover. Jeg leser mye anmeldelser. New York Times leses hver uke så det hender jeg plukker opp noe der. Jeg har ingen definert kilde.

Hva leser du på akkurat nå?
Jeg er stuck på den siste Game of Thrones boka. Den er tung, jeg syntes den begynner å bli litt sånn, jeg vet ikke - det har vel litt å gjøre med den fantasy sjangeren. Jeg mener Ringenes Herre er tidenes mest oppskrytte bok, i form av hvor mye oppmerksomhet den har fått. Veldig mye av det jeg likte med den første Game of Thrones boken var det politiske spillet, det var det som var interessant. Etter hvert som ting begynner å rulle ut syntes jeg ikke det er så spennende.

Fordi det handler mer om personer enn konsepter?
Ja, eller - det er som når man kommer innpå historier om superhelter. Jeg elsker origin stories - som forteller hvordan ting starter. Når man leser hvordan ting starter kan man sitte og fantasere om hvordan ting blir. Etterhvert som handlingen utspiller seg, spesielt i fantasy, syntes jeg ofte historien går i andre retninger enn jeg ville. Jeg liker bedre at ting er åpne enn at de skal konkluderes.

Favorittforfattere?
Det er jo helt umulig å svare på.


Jeg forstår det, jeg er aldri fornøyd med mitt eget svar på det spørsmålet heller.
Det kommer veldig an på humør, man har jo perioder. Jeg hadde en "Hemingway, Fitzgerald og T.S. Elliot - periode" da jeg begynte på universitetet. Var det ikke skrevet før 1950 var det ikke bra litteratur.


Det har du jo moderert i ettertid, du har jo hatt en periode med mye moderne litteratur?
Ja, men man kommer ikke utenom klassikerne. Jules Verne og Roald Dahl var de som åpnet øynene mine for bøker. Det var steget opp fra Bobseybarna og Hardyguttene, som var det første jeg leste. Jeg husker en påskeferie med min kusine, da hadde jeg lest ferdig alle andre bøker på hytta og endte opp med å lese Sweet Valley High. *latter*

Åh, stakkars deg!
Jeg tror at det finnes veldig mye bra barnelitteratur. Jeg beundrer J.K Rowling for hva hun har fått til med Harry Potter. Jeg hadde ikke trodd barn skulle komme tilbake til bøkene, så det syntes jeg er helt sykt fascinerende. Ellers digget jeg Mathias Faldbakken en periode, Skandinavisk Misantropi serien. Ja, det og Beatles av Lars Saabye Christensen var også en stor definerende bok. Det som er så fint, er at jeg har lest de bøkene utenfor en skolesetting. Jeg tror jeg hadde mislikt Den Store Gatsby dersom jeg skulle ha analysert den på skolen, fordi det settes andre krav til hvordan du leser litteratur dersom du skal formalisere en analyse i etterkant.

Jeg tror du kurerer ganske mange unger mot bøker på den måten der, både valg av klein bok og analyseringen i ettertid.
Ja, og at ting må bety så veldig mye. Det er en av grunnene til at jeg syntes Murakami er interessant, han skaper en emosjon hos meg, men jeg vet man kan lese de bøkene og finne forskjellige dybdenivå. Det er også mange refererende forfattere der jeg ikke tar alle referansene, men det er ikke så viktig - jeg leser for at det skal få meg til å tenke isteden for bare å sitte på. Det er derfor jeg ofte syntes bøker er et bedre medium enn film.


Hva er den siste boken du begynte på som du ikke leste ferdig?
Jeg kan ikke komme på en bok jeg har begynt på som jeg ikke har lest ferdig.

Så du fortsetter, selv om du har en dårlig følelse etter 100 sider?
Ja. Da jeg leste Twilight var jeg kommet til side 3 da jeg tenkte "hvorfor i helvete gjør jeg dette?"

Ha ha! 
Jeg syntes jo veldig mange bøker er interessante ikke bare fordi de er gode, men på grunn av hvordan de påvirker andre ting. Jeg syntes jo det er fascinerende at den har blitt så stor som den har blitt. Det handler jo om hvilken jobb bøkene gjør.

Ja, jeg blir litt oppgitt når jeg snakker med folk som bare leser krim, for bøker kan gjøre mer for deg enn det krim kan.
Det kommer igjen an på hvilken jobb bøkene skal gjøre for deg. Det er mange som leser klassikere bare for å kunne si at de har lest dem, jeg syntes ikke det er heldig heller.

Hvem er den minst sympatiske karakteren du har kommet over i en bok?
Hovedkarakteren i Abo Rasuls (Mathias Faldbakken) Macht und Rebel. Husker ikke hva han heter. Ellers er vel Thong og Thong Jr. fra samme bok de mest grensesprengende. Det er ganske mange usympatiske karakterer. Er Hitler det verste mennesket som har levd, liksom? Hvem er det jeg kan komme på som er usympatiske da?

Hvis vi snur det litt rundt, da - hvem er det du har likt skikkelig godt?
Da er det jo Phileas Fogg - han er jo skikkelig konge.

Hvem da?
Phileas Fogg! Han som reiste jorden rundt på 80 dager. Han vedda, han hadde regna på det at det skulle gå an. Det var en bra mann.


Hvis du skulle vært en barnebokfigur, hvem ville du vært da?
Der kommer jo spørsmålet om å definere hva en barnebok er. Jeg liker Per Pusling, han til Astrid Lindgren.

Du er ikke Per Pusling!
Jeg kunne velge hvem jeg ville være, det var jo ikke egentlig Per Pusling jeg ville være. Per Pusling er en fyr som er stakkarslig og syk, men under senga har en spiker han kan ta på så han blir knøttliten. Så finner han ut at det er en bitteliten fyr som bor under gulvet hans, og han fyren er egentlig ganske kreativ. Trenger lite mat og... kommer du med en brødsmule er det middag i fire dager. Jeg hadde sansen for han. Ellers har jeg alltid vært stor fan av Roald Dahls Matilda. Vet du hva, den minst sympatiske figuren jeg har kommet over i en bok er faren til Matilda. Han er bilselger og putter sagmugg i girkassa, han er en absolutt slask - og hun moren som bare pynter seg med lilla sminke. Faren til Matilda selger jo bil til læreren til Matilda, så læreren blir jo kjempesur på Matilda fordi faren hennes har lurt ham. Det er en stor bok. Jeg skulle iallefall ønske jeg var like smart som henne, hun var jo kjempesmart. Hun hadde lest alle bøkene på biblioteket! Det er kult. Hun kunne sikkert vært et bra intervjuobjekt til denne serien her.

Hva foretrekker du forresten av bibliotek og bokbutikker?
Vet du hva, ingen av delene. Jeg pleide å være veldig romantiserende rundt bøker, men nå leser jeg alt digitalt. Jeg tror ikke jeg har vært på et bibliotek på 5 år. Jeg syntes bokhandler er sjarmerende når jeg er i utlandet. Jeg liker de små bokbutikkene bedre enn de store. Det er ikke sånn at du kan gå inn og spørre om de har "den boka", du må ta til takke med det de har. Jeg skjønner ikke ARK og Nordli, det appellerer ikke til meg.

Tronsmo da?
Jeg syntes de har et hyggelig konsept, men jeg føler de er politisk orienterte og jeg liker ikke at det at man legger det på litteraturen at det føles som man må ha en form for tanke-enighet.

Kan du komme på noen bøker alle bør lese?
Den gamle mannen og havet bør alle lese, jeg liker den veldig godt. Hemingway blir fort ikke så mye mer enn vakre skildringer, men den gamle mannen og havet snakket til meg.

Alle bør lese den gamle mannen og havet.
Mange av de beste bøkene jeg har lest har jo du anbefalt meg.
Ja så du kan jo bare liste opp...

Jeg likte Nick Mc Donald med Twelve godt. 
Han var jo tenåring når han skrev den første boka, det får meg til å tenke jeg ikke har gjort nok i livet mitt.


Infinite Jest av David Foster Wallace var fantastisk, men det er ikke for alle.
Jeg syntes David Foster Wallace er best når han er kompakt, fremfor når han er gedigen. Jeg likte Consider the Lobster. Ingenting er egentlig tunglest etter du har lest Infinite Jest.

Infinite Jest redifinerte "tung å lese" for meg.
Ja, og DFW har skrevet masse som ikke er gitt ut i bokform. Essayet der han snakker om tennis er jo dritbra, det har jeg bare lest online. Det var da jeg forstod han var homofil.

Jeg liker også den med han lille gutten som har bestemt seg for å kysse seg selv overalt på hele kroppen. Har du lest den? Han begynner tidlig med et mål om at munnen hans skal være nær alle områder på hele kroppen, så han trener med en knapp som han drar i med en strikk i munnen så han kan øke fleksibiliteten i munnen. Til slutt er det bare et lite område over korsryggen og et i nakken han ikke har klart. Den er bare fem sider eller så, men veldig fin. Jeg kan sende deg den på mail.
Veldig bra. Jeg likte jo Bill Bryson boka, den var morsom - Historien om alt, eller hva er det den heter. Det er vrient å si noe om favorittbøker, fordi det aldri blir bra nok - på en måte definerer det deg og det kan ingen bok gjøre.

Jeg mener fortsatt at alle mennesker bør lese Den Gamle Mannen og havet. Sweet Valley High er bøkene ingen trenger å lese.
Tusen takk, Arne!




Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

 
BLOG DESIGN BY DESIGNER BLOGS