mandag 21. mai 2012

J.Franzen - Freedom


Jeg håper ikke facebookvennene mine føler seg så eksponert nå, men om det er noen trøst er det bare jeg selv som leser denne bloggen.

Jonathan Franzen - Freedom , var et av de første svarene jeg fikk da jeg spurte Facebookvennene mine om favorittbøkene deres. Denne hadde jeg liggende ulest på iPaden, siden jeg fullførte et par kleine Helene Uri bøker har det gått litt trått med lesinga, skjønner dere. Veldig Pavlovs hunder. Dårlig leseropplevelse resulterer i at det går lengre tid før jeg plukker opp ny bok, god leseropplevelse - ja da er jeg igang med ny bok få minutter etter jeg avsluttet den forrige. Allright, bokanmeldelse av Jonathan Franzen - Freedom.


Forfatter: Jonathan Franzen

Tittel: Freedom (2010)

I et nøtteskall: Kjærlighet, forventinger og skuffelse skildret i alle tenkelige situasjoner og relasjoner mellom familie, venner og kollegaer. Bonusdimensjonen er at vi skal redde verden ved å fortelle (fattige) folk at de må slutte å formere seg.

Favorittutdrag:
Joey's response is 'I will go a year without dessert, I will never eat dessert again, except to  be polite at somebody else's house,' which bizarrely enough, is a credible threat - he is so stubborn he could probably do it. And I'm like 'Whoa, guys, time-out, dessert is an important food-group, let's not get carried away here,' which immediately undercuts Walter's authority, and since the whole argument has been about his authority, I manage to undo anything positive he's accomplished."

"There was another silence. Then Eliza said, 'You know what's going to happen if you leave, don't you? I'm going to kill myself'. 'Oh, that's a great reason to stay and be friends,' Patty said. 'That sounds like a lot of fun for both of us'. 'I'm just saying that's probably what I'll do. You're the only thing I have that's beautiful and real'. 'I'm not a thing,' Patty said righteously."

"For the defense: But love just happens. It wasn't her fault that every last thing about Joey gave her so much pleasure.
For the prosecution: It was her fault. You can't love cookies and ice cream and say it's not your fault you end up weighing three hundred pounds.
For the defense: But she didn't know that! She thought she was doing the right thing by giving her kids the attention and the love her own parents hadn't given her.
For the prosecution: She did know it, because Walter told her, and told her and told her.
For the defense: But Walter couldn't be trusted. She thought she had to stick up for Joey and be the good cop because Walter was the bad cop.
For the prosecution: The problem wasn't between Walter and Joey. The problem was between Patty and Walter, and she knew it.
For the defense: She loves Walter!
For the prosecution: The evidence suggests otherwise.
For the defense: Well, in that case Walter doesn't love her either. He doesn't love the real her. He loves some wrong idea of her. "

Tanker i ettertid:
Relasjoner er vanskelige, og jo viktigere relasjonene er - jo vanskeligere syntes de å være. Alle ser ut til å være farget av sin egen oppvekst og kjærligheten de selv mottok som barn og i frykt for å gjenta sine foreldres feil bestemmer man seg for å ta valg i motsatt ende av handlingsspekteret, som igjen får en rekke uforutsette konsekvenser. Blir kjærlighet noengang perfekt? Nei, men det trenger den heller ikke være - selv om det er et mål å elske hverandre mer enn vi sårer hverandre. En flott bok som jeg fikk mer og mer sansen for jo mer jeg leste av den. 

Anbefales: Alle som elsker ei god bok og har noen tanker om relasjonene i sin egen familie.

Karakter: A

2 kommentarer:

  1. Å, så bra at du likte den! Jeg er fortsatt helt betatt av denne boka, personskildringene er noe av det mest troverdige jeg har lest, nesten helt forvirrende komplekse. Jeg begynte å lese en bok jeg trodde handlet om overfladiske amerikanere, men et eller annet sted underveis så lurte det seg inn en sympati og en underlig gjenkjennelse i hver eneste en av disse stakkars velmenende karakterene, til og med Walter og Joey (men jeg må innrømme at Walter satt veldig langt inne for meg). Jeg tar meg fortsatt i å tenke på Patty og lure på hvordan det går med henne, hodet mitt vil liksom ikke helt godta at hun egentlig ikke finnes. Og slutten, slutten var helt perfekt. Etter all elendigheten tok den meg fullstendig på senga! Hadde det endt på noen annen måte tror jeg at jeg ville grått i flere dager.

    Guro

    SvarSlett
    Svar
    1. Bloggens første kommentar, nå tar det helt av her! Neida, men hei Guro. Så fantastisk at du la igjen noen tanker om Freedom. Jeg tenker også på Patty, men også endel på Casey og Joey. Jeg likte faktisk Walter før jeg likte Patty. Hun var helt klart den jeg brukte lengst tid på å bli glad i. Jeg prøvde å lese en annen bok bare noen timer etter jeg avsluttet Freedom, men klarte ikke interessere meg for karakterene, fordi jeg fortsatt tenkte på Freedom.

      Slett

 
BLOG DESIGN BY DESIGNER BLOGS