Livet er godt om dagen. I tillegg til det beste været jeg kan huske Norge har hatt noensinne, har jeg vært på fjord cruise i Stavanger med Linn Øydis (andre halvpart av "gjengen") og på Telenor Arena og sett Kongene Jay-Z og Kanye West på samme scene. Jeg har badet (vasset - nå sier vi det som det er, Linn) i Skjellvika og vist meg offentlig i badetøy - uvisst hvilken bragd som var størst. Nå glemmer jeg nesten, dette er en bokblogg og jeg har selvfølgelig en bok å anmelde. Jeg har lest The Dovekeepers - eller Duevokterene som den sikkert heter på norsk. Jeg bestiller bøkene til Kindle rett fra Amazon så det blir fort endel engelsk.
Forfatter: Alice Hoffman
Tittel: The Dovekeepers (2011)
I et nøtteskall: I en verden som brenner drives en liten gruppe Jøder til siste skanse, et fort i ørkenen utenfor Madea. Historisk korrekt, uten et sekund å være kjedelig.
Favoritt-utdrag:
"The voice that arises out of the silence is something no one can imagine until it is heard. It roars when it speaks, it lies to you and convinces you, it steals from you and leave you without a single word of comfort. Comfort cannot exist in such a place. What is brutal survives. What is cunning lives until morning."
"Victims often attack one another, they become chickens in a pen, bickering, frenzied. We did the same. Not only were our people besieged by the Romans but they were at war with each other".
"I had washed my daughter's body with clean water and wound her in the white linen shawl she had worn at her wedding. She'd brought the shawl with her on our journey, the single treasure she'd taken from home, whereas I had reached for poison. The choice you make about such matters reveals who you are deep inside. She was a good wife, while I was a creature who would do anything to protect what was mine."
Tanker i ettertid: Jeg skal være ærlig, hadde jeg ikke fått den anbefalt hadde jeg nok ikke plukket opp The Dovekeepers. Handlingen er satt til Israel 70 e.Kr der jødene angripes av Romerene og drives på flukt ut i ørkenen. Gjesp, hadde jeg tenkt. Jeg hadde gått glipp av en fantastisk bok. Akkurat hva som er så fantastisk sliter jeg med å artikulere. Jeg likte måten de fire kvinnenes historier ble tvinnet sammen på, ingen av historiene noe svakere eller mindre interessante enn andre. Jeg syntes også jeg lærte endel av historisk riktige skildringer om hvordan mennesker drevet til siste skanse rasjonaliserer og ter seg.
Anbefales: Ikke bare de historisk interesserte, men også de. Jeg skulle ønske dette var boka jeg hadde kjøpt til min kristne mormor for 5 år siden, i steden for Halvbroren. Jeg var på den lokale bokbutikken på småstedet jeg er fra og ba om en bra bok uten sexskildringer. Det skulle tross alt være bursdagspresang til en 80 år gammel pinsevenn. Et par uker etter bursdagen kommer mormor med boka i veska og sier jeg må levere den tilbake. Den siste siden hun leste hadde følgende sitat; "han slo den halvslappe pikken sin mot ansiktet hennes..." Jeg døde nesten der og da. Uansett. Denne boka her kunne jeg kjøpt til mormor og stått 100% inne for den.
Karakter: B
Forfatter: Alice Hoffman
Tittel: The Dovekeepers (2011)
I et nøtteskall: I en verden som brenner drives en liten gruppe Jøder til siste skanse, et fort i ørkenen utenfor Madea. Historisk korrekt, uten et sekund å være kjedelig.
Favoritt-utdrag:
"The voice that arises out of the silence is something no one can imagine until it is heard. It roars when it speaks, it lies to you and convinces you, it steals from you and leave you without a single word of comfort. Comfort cannot exist in such a place. What is brutal survives. What is cunning lives until morning."
"Victims often attack one another, they become chickens in a pen, bickering, frenzied. We did the same. Not only were our people besieged by the Romans but they were at war with each other".
"I had washed my daughter's body with clean water and wound her in the white linen shawl she had worn at her wedding. She'd brought the shawl with her on our journey, the single treasure she'd taken from home, whereas I had reached for poison. The choice you make about such matters reveals who you are deep inside. She was a good wife, while I was a creature who would do anything to protect what was mine."
Tanker i ettertid: Jeg skal være ærlig, hadde jeg ikke fått den anbefalt hadde jeg nok ikke plukket opp The Dovekeepers. Handlingen er satt til Israel 70 e.Kr der jødene angripes av Romerene og drives på flukt ut i ørkenen. Gjesp, hadde jeg tenkt. Jeg hadde gått glipp av en fantastisk bok. Akkurat hva som er så fantastisk sliter jeg med å artikulere. Jeg likte måten de fire kvinnenes historier ble tvinnet sammen på, ingen av historiene noe svakere eller mindre interessante enn andre. Jeg syntes også jeg lærte endel av historisk riktige skildringer om hvordan mennesker drevet til siste skanse rasjonaliserer og ter seg.
Anbefales: Ikke bare de historisk interesserte, men også de. Jeg skulle ønske dette var boka jeg hadde kjøpt til min kristne mormor for 5 år siden, i steden for Halvbroren. Jeg var på den lokale bokbutikken på småstedet jeg er fra og ba om en bra bok uten sexskildringer. Det skulle tross alt være bursdagspresang til en 80 år gammel pinsevenn. Et par uker etter bursdagen kommer mormor med boka i veska og sier jeg må levere den tilbake. Den siste siden hun leste hadde følgende sitat; "han slo den halvslappe pikken sin mot ansiktet hennes..." Jeg døde nesten der og da. Uansett. Denne boka her kunne jeg kjøpt til mormor og stått 100% inne for den.
Karakter: B
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar