H.Uri - Kjerringer

15 minutter til toget går fra Tønsberg stasjon og jeg kjeder meg. Vurderer de ulike bladene, men kommer frem til at bok er tingen, bok og mat. Jeg realitetsbehandler ikke å velge en av krimbøkene som utgjør godt over 70% av Narvesens pocketbokutsalg, så valget var ganske enkelt - det ble Helene Uri. Jeg likte jo "de beste blant oss".

Forfatter: Helene Uri

Tittel: Kjerringer (2011)

I et nøtteskall: Stieg Larsson skrev "menn som hater kvinner", Helene Uri har skrevet "kvinner som ergrer seg over menn".

Favorittutdrag:

"- Ja kan vi ikke bare kastrere alle? Kutte av hele stasen? Da hadde ikke menn vært så verst, sa Jenna.
- Vil du ta vekk den kroppsdelen du tross alt liker aller best? spurte Celeste og sperret øynene opp i vantro. Jenna ristet på hodet. Nei, hva skulle man egentlig men en penisløs mann?"

"- Jeg har hørt at standarden på gamlehjem er lavere enn standarden i fengsler, sa Frøydis.
- Klart det, lo Celeste. - Fengsler er befolket av menn, her bor det stort sett damer."

"Magnar pakket dynen rundt seg og rygget ut på badet. Han dusjet lenge, vasket seg grundig over hele kroppen med en frotteklut. Han skrubbet genitaliene så de i forskrekkelse skrumpet sammen til en miniatyrutgave av seg selv. Han sank ned på huk og lot vannet renne over seg. Han bestemte seg for at han ikke ville møte henne flere ganger. En måned etterpå var de gift."

Tanker i ettertid: Det er mange menn som bruker kvinner som fotskammel, både i hjemmet og i arbeidslivet. I boka Kjerringer velger fire svært forskjellige kvinner å slå seg sammen for å bedrive litt voksenopplæring av ufyslige sjefer, kollegaer og ekskjærester. Plottet er fornøyelig nok, men likevel utilfredstillende. Slutten er mer en "fade to black" enn et endelig punktum. Meh.

Anbefales: Sinte kvinner.

Karakter: C-